Samlesing: Bout to step it up!

Um sakne springe blome bred

 Påsken er snart over for denne gang og vi har kommet over halveis i denne samlesingen, kanskje  begynner du å bli møkkalei hele greien og det før du  har lest så mye som et eneste ord av denne diktsamlingen med dette noe merkelige språket..? Kanskje du er litt som Chris her?

skam memes USSB

Jeg håper ikke at du er helt «der» ennå, eller både meg og Ellikken ser jo helst at du ikke kommer dithen i det hele tatt. Er du virkelig så lei som bilde over her viser så fortvil ikke, vi skal på ingen måte step up the game slik jeg skrev i overskriften men jeg kan love deg at vi skal fortsette med uforminsket styrke så lenge kalenderen viser april måned.

Første gang jeg leste denne boken var i oktober i fjor. Jeg hadde lest Eli sin omtale og hun var så beveget av denne boken at hun knapt fant ord for å beskrive den. Da ble jeg jo så klart nysjerrig på hva som fikk henne til miste munn og mæle omtrent.

I min omtale av boken skrev jeg blant annet Litt usikker på om vi følger kvinnen gjennom en viss periode av livet hennes, men jeg tror ikke det spiller noen rolle for denne diktsamlingen er åpen for mange slags tolkninger. Kanskje hun drømte eller satt alene tilbakemed alle disse triste minnene. Hun spurte også gud ved en anledning om hva hun hadde gjort galt som fortjente slik en grusom straff. Det er høst og det er vinter men aldri vår eller sommer – det er aldri noe som vokser og gror.

På dette tidspunkt hadde jeg ikke fått med meg at dette var en slags gjenfortelling av eventyret Kvitebjørn Kong Valemon. Men det spilte ingen rolle, sånn egentlig. Nå som jeg har lest den flere ganger forstår jeg enda mer, og den vokser på meg for hver eneste gang jeg leser den.

Jeg skrev også at Dette var en spesiell diktsamling som jeg brukte flere dager på å komme gjennom for dette er ikke en bok du reser gjennom.Bolker på 20 sider ad gangen følte jeg var passelig for meg,både for å kunne prøve å tolke språket men også ta inn over meg denne sorgtunge kvinnens bunnløse sorg og ikke minst lengsel etter sine kjære.

Det er mørkt og dystert uten noe særlig lyspunkt å spore, det er en sørgesang  fylt av mystikk og den har som sagt sitt helt særegne lyriske språk. Jeg håper at flere tar utfordringen med å lese den for den er så absolutt verd det.
Anbefales!

Dette er uten tvil en spesiell bok, og ikke minst så er den mørk, veldig mørk.

Dette er IKKE en bok man rusjer med, derimot er det en bok som kryper innunder huden på deg og blir værende der i lang tid. Men den krever kanskje at man tar seg litt tid til å sette seg inn i språket, og helt ærlig – SÅÅÅÅ veldig vanskelig er det faktisk ikke.

sana tg meme 2

HILSEN BEATHE