Monthly Archives: mars 2017

Oppsummering #3: Mars 2017

goodbye march

Mars er straks over for denne gang og det er på tide med en liten oppsummering før vi åpner dørene på vidt gap for april og våren som forhåpentligvis følger med.
For meg har det vært en god lesemåned med 12 leste bøker og jeg har faktisk klart å skrive om flesteparten av dem.  Det må sies å være litt av en bragd for det er lenge siden sist foråsidetsånn.

BØKER LEST

  1.  Z for Sorry av Marit Kaldhol – Ungdomsbok- Norsk 2017- Leseeks
  2. Første person og andre historier av Ali Smith – Noveller – Oversatt – Kjøpt
  3. Vi burde alle være feminister av Chimamanda Ngozi Adichie – Essay – Oversatt- Kjøpt
  4. Ollis av Ingunn Thon – Barnebok- Norsk 2017- Lånt på eBokBib
  5. Jeg kom plutselig til å slutte å tenke på deg av Fredrik Hagen – Dikt- Norsk 2017- Lånt på eBokBib
  6. Unngå øyekontakt av Nora Aschim – Dikt – Norsk 2017- Lånt på eBokBib
  7. Papirfly av Liv Gulbrandsen – Ungdomsbok – Norsk 2017 – Lånt på eBokbib
  8. Kjære Ijeawele, eller Et feministisk manifest på femten forslag av Chimamanda Ngozi Adichie –  Essay- Oversatt – Kjøpt
  9. Ulvens år av Anders Bortne-Roman- Norsk 2017 – Leseeks
  10. Charlotte av David Foenkinos – Roman – Oversatt – Leseeks
  11. En bønn for Venezia av Marina Fiorato – Roman- Oversatt- Leseeks
  12. Det ble en rotte av Maia Kjeldset Siverts – Essay -Norsk 2017 – Lånt på eBokBib

Tørre fakta: 4 leseeks, 3 kjøpt, 5 lånt på ebokbib, 6 norske anno 2017 ( 1 barnebok, 1 roman, 2 ungdomsbøker og 2 diktsamlinger), 2 oversatte Essay, 1 Novellesamling,  2 oversatte romaner.

Her må jeg få presisere at begge diktsamlingene jeg har lest har begge vært skrevet  av debutanter og begge veldig gode. Både Jeg kom plutselig til å slutte å tenke på deg og Unngå øyekontakt  er sterke dikt og ganske så tilgjengelige om du er redd for utfordring. Jeg vurderer å gå til innkjøp av nettopp disse to.
Det ble en rotte skal leses ferdig i løpet av dagen, men det jeg har lest hittil er bra.

MANBOOKER

Langlisten til den internasjonale bookerprisen ble lagt frem tidligere denne måneden og jeg fikk det for meg at jeg skulle lese en del av bøkene  derifra. Foreløpig har jeg ikke kommet i gang så jeg får se hvor langt jeg evnetuelt kommer før kortlisten blir presentert i april.

BØKER KJØPT

Jeg kom ikke helt utenom bokkjøp denne måneden men jeg kjøpte ikke en eneste bok på Mammutsalget!

  1. Talking as fast as I can av Lauren Graham
  2. Kjære Ijeawele, eller Et feministisk manifest på femten forslag av Chimamanda Ngozi Adichie

  3. Fiskene har ingen føtter av Jòn Kalman Stefànsson

FRA BOK TIL FILM / FILMER & TV-SERIER

Sesong 4 av SKAM ser ut til å la vente på seg og hvem som blir main den kommende sesongen er det bare Andem & co som vet, det kan være alt fra påskeharen til ballongutta for det jeg vet.(Ballonggutta= Squaden til Mikael som lagde video med Even i s3 – I smell some draaaama for s4)

draaama chris.gif

Men det går fint, jeg er mer likegyldig(i dette sekundet) enn at jeg venter med lengsel og smerte, og dessuten har fått meg en ny favorittserie. Det er en helt ny serie som kom ut tidligere i år og heter RIVERDALE, jepp en ny ungdomsserie!  My precious quilty pleasures!

Jeg kommer likevel ikke helt utenom SKAM  i dette innlegget fordi nominasjonene til årets Gullrute ble lagt frem i dag og det kan se ut som SKAM har forsynt seg godt av nominasjonene i år også. I hele seks kategorier er de nominert: beste regi tv-drama,beste foto tv-drama,beste manus tv-drama, beste klipp tv-drama, beste tv-drama, og sist men ikke minst så ble TARJEI SANDVIK MOE ( Isak) nominert  til beste mannlige skuespiller hvor han blant andre konkurrerer mot selveste Aksel Hennie. Det kan se ut som det er Nobel mot Skam i år!  Den 20 april blir nominasjonene til årets publikumspris offentliggjort og da håper jeg at Henrik Holm ( Even) er å finne på den listen. Også kategorien  Årets tv – øyeblikk bør involvere Evak ( Even+ Isak) på et vis for eksempel for scenen i klippet O helga natt,aldri før har den sangen vært så sterk som akkurat da! #EVAKMÅRENSEDRESSENE

evak2 DEIA

LITTERÆRE & KULTURELLE ARRANGEMENT

Det er ikke ofte jeg er ute på forskjellige arrangement men denne måneden har begivenhetene nærmest stått i kø, og det har vært utrolig kjekt.

sLIPPFEST pROFETIEN OM lAURA

Den 4 mars var jeg på slippfest På «Femte i andre» bar for Alexander H Sandtorv sin bok Profetien om Laura. Et kjempekoselig og til tider både rørende og sterkt arrangement.

ruth lillegraven litterær lunsj

Den 16 mars var jeg på litterær lunsj med Ruth Lillegraven på hovedbiblioteket her i Bergen hvor hun leste fra de ulike bøkene sine. Det er alltid like kjekt å høre når hun leser fra diktene sine, en fryd for øret.

poesitrio

Den 21 mars, verdens poesi dag, var jeg på hovedbiblioteket igjen og denne gangen var det fire av landets poeter som leste fra sine  bøker. Først ute var selveste Catherine Blaavinge Bjørnevog som for å være helt ærlig var grunnen til at jeg gikk på dette arrangementet. Hun er ikke med på bildene over fordi hun skal få sitt eget lille innlegg i løpet av april  som en del av samlesingen av «Um sakne springe blome».
Cecilie Løveid leste noen dikt fra samlingen Dikt 2001-2013, jeg hadde ikke hørt henne før og ble nysgjerrig så jeg kommer nok til å lese noe fra henne.
Deretter var det  Erlend Wichne sin tur og jeg må innrømme at jeg ikke hadde hørt om han før. Han leste fra en ny tekst som ikke er utgitt ennå, samt noe som han holdt på å oversette fra fransk og han leste både den franske og norske teksten. Dette er også en forfatter jeg kunne tenke meg å lese noe av, selv om jeg strengt tatt ikke forstod absolutt alt han leste. Likte spesielt godt diktet En kopp med ja, et glass med nei.
Sist ut var Torgeir Schjerven som jeg med skam å melde heller aldri har lest noe av, han leste blant annet fra diktsamlingen Harrys lille tåre fra 2015. Han  hadde ut i fra det jeg kunne bedømme en mer tilgjengelig tekst, og jeg ble fristet til å lese noe av han.

teatertrio

I perioden  25- 30 mars  var det teaterfestival her i Bergen.  Dramatiker Vibeke Preus Bech vant i 2012 Norsk teaterråds manuskonkurranse for dramaet «Rom rives» som foregår i perioden 1972 -2011. Her blir vi kjent med ulike ungdommer i de ulike tidsepoker og hva de gjør for å slippe å være ensom.  Dette ble en sterk og til tider rørende forestilling jeg er glad jeg fikk med meg. Litt kjekt at en venninne av min datter er en av skuespillerne.

david og sandra

Den 29 mars var det duket for arrangementet «Døden og kunsten» hvor Sandra Lillebø snakket med den kritikerroste franske forfatteren David Kinos om boken hans Charlotte som er basert på kunstmaleren Charlotte Salomons liv. Jeg skrev referat av dette i går og det innlegget finner du her.

SER FREMOVER MOT APRIL

 Det er herlig å se at vi går mot lysere tider og jeg ser frem til å kunne sitte ute i solen å lese!
Jeg har planer om å få lest en del i april, men det er ikke til å  komme bort i fra at store deler av april kommer til å gå med til å fremme en viss diktbok som jeg har som mål at alle skal drømme om når april er ferdig. Jeg snakker selvfølgelig om samlesingen av UM SAKNE SPRINGE BLOME skrevet av Catherine Blaavinge Bjørnevog. Både meg og Eli gleder oss vilt og nærmest uhemmet til å snakke om boken nå i april.

Det er mørkt da OK

 Ja, Isak, det er mørkt! MEN til gjengjeld så får du en meget sterk leseopplevelse som kommer til å ta pusten fra deg og det kommer til å gjøre vondt.  Det SKAL gjøre vondt å lese om denne kvinnens store sorg.

Vi kommer til å legge ut innlegg på diverse sosiale medier og kommer til å samle alt i et eget facbook event, og alle som deltar der er med i trekningen om en bokpakke!

USSB MEME 3

Det er slett ikke bare samlesing som skal foregår i april, det er snart påske med all den godterispisingen og lesingen den måtte føre med seg, jeg har sett meg ut et par eventer på litteraturhuset jeg kunne tenke meg å få med meg, blant annet et som heter «Sult og romantikk», jeg har planer om å gå på kino og få med meg Oscarfilmen «Moonlight».

Jeg kommer også til å forlenge «homo-prosjektet» mitt litt for noen hvisket meg i øret at jeg måtte få med meg Jonas Gardell sin trilogi «Tørk aldri tårer uten hansker».

Slik så mars ut for min del, hva har du lest i mars?

HILSEN BEATHE

Kunsten og døden- møte med David Foenkinos på litteraturhuset i Bergen.

kunsten og døden

Franske David Foenkinos er en av Frankrikes mest leste og kritikerroste forfattere og har skrevet en rekke romaner samt et par barnebøker. Boken som på norsk fikk navnet Nathalie er en bestselger i Franrike og romanen ble filmatisert i 2011.

For tre år siden kom romanen Charlotte ut i Franrike og den har vunnet flere priser. Charlotte er basert på kunstmaleren Charlotte Salomons liv og det er nettopp denne boken det ble snakket om når Sandra Lillebø intervjuet forfatteren på litteraturhuset  her i Bergen i går kveld.

david og sandra

Først forteller forfatteren kort om seg selv, om helseproblemer og sitt første besøk i Norge for mange år siden når han besøkte Lofoten. Men kom raskt inn på kveldens tema og han fortalte at han ikke visste hvem Charlotte Salomon var før en venn av ham som jobbet på et museum fortalte om henne og anbefalte ham og ta en titt på materiale hennes. Det gjorde han og man kan si at han ble minst like betatt, for ikke å si besatt av henne som det Chalotte var i Alfred som vi hører om i boken.

Charlotte Salomons ble født den 16.april 1917, om litt over 2 uker er det altså 100 år siden hun ble født.

Når forfatteren gjorde research til boken reiste han til steder hvor han visste at hun hadde vært, bare for å være så nær henne som overhodet mulig. Ved et lite hotell i Franrike som jeg ikke husker navnet på nærmest ristet resepsjonsisten på hodet hver gang han kom tilbake dit for å sjekke inn på akkurat det rommet hvor Charlotte i sin tid hadde arbeidet mye, nesten som hun trodde han var en gal mann.

I den perioden Charlotte bodde der brukte hun 14 timer av døgnet på å male og hun likte å synge mens hun malte. Hun var inne i en tung periode og når valget stod mellom å ta sitt eget liv eller å male så valgte hun  sistnevnte. Hun skrev også en god del men i stedet for å skrive jeg skrev hun Charlotte for på den måten å distansere seg fra sitt eget liv. Hun puttet en annen person inn i handlingen for å flykte fra det mørke hun omgav seg med for på den måten å prøve og finne lyset.  I denne perioden hadde hun mye energi samtidig som hun spiste veldig lite.  Verket hennes heter Liv? eller teater? og denne boken er å få tak i på engelsk og andre språk, jeg tror ikke den er oversatt til norsk ennå.

Hun tegnet  Alfred, sin livs store kjærlighet(?)over 100 ganger, og mange av maleriene hennes er mørke.

david og sandra 2

Dette blir nevnt i boken også, forfatteren mener Charlotte må ha visst hvordan det kunne gå med henne for hun leverte fra seg alt arbeidet til legen hun hadde og ba han passe på det fordi dette var hele livet hennes. Forfatteren har intervjuet datteren til legen og hun kunne fortelle at faren snakekt ofte om Charlotte når hun var liten, og han beskrev henne som et geni men at hun var gal.
Nå var det vel mye galskap i denne slekten, alle  kvinnene tok selvmord og mange av dem i ung alder.

Forfatteren forteller også at han slet med å skrive denne boken, han følte at han nesten ikke fikk puste og klarte ikke å skrive mer enn en setning av gangen. Dette gjorde at han til slutt valgte å skrive denne boken i den formen den er, èn og èn setning og det ser ut som lange dikt. Sånn sett skiller denne boken seg veldig ut i forhold til hans andre bøker.

Han fikk også spørmål om hvor mye av livet hun hadde fått fullført i en alder av 26 år og til det svarer han at det er umulig å vite hva hun kunne fått til om hun hadde fått leve lenger.

Hun blir som vi kunne lese i boken drept i Holocost når hun var 26 år, da var hun gravid i 5 mnd.

Han forteller mye fra boken og om henne men jeg velger å ikke gjengi det her siden mye av det har jeg allerede skrevet om i min omtale av boken.

Det brøt ut latter i salen flere ganger, han er en utrolig morsom person og  han kunne fortelle hvorfor det var så lenge siden han hadde vært i Norge og hvorfor han ikke hadde besøkt Bergen før nå. Fordi han ville vente til han hadde skrevet sin aller beste roman fordi vi forjente  kun det beste,  de andre gangene hadde han heller besøkt Sverige. Så morsomt at han hadde fått med seg «nabokrangelen» vi har med søta bror.

Når jeg leste Charlotte eller andre bøker hvor man har blandet fiksjon og virkelighet, og ikke minst når det medvirker personer  som har levd så klør det i google-fingrene mine og denne gangen ble intet unntak. Jeg syntes Charlotte virker som en veldig interessant person og forstår godt forfatterens fascinasjon for henne.

Forfatteren kunne også røpe at det jobbes med å få boken filmatisert, det er bare å glede seg!

Når arrangementet var ferdig  passet jeg selvfølgelig på å få signert boken!

CH sig

 Noen av Charlotte Salomons malerier!

charlotte work

Forfattere kunne også fortelle at etter at boken hans kom ut har det blitt mer spørmål om å stille ut kunsten hennes og  han kunne videre fortelle at jødisk museum i Amsterdam planlegger å ha en utstilling fra okt 2018 og fem måneder fremover. Gjett om jeg har lyst til å ta turen.

Kvelden var ikke helt over for noen av oss, ca 12 i tallet, ble invitert med av forlaget til å ha en liten sammenkomst sammen med forfatteren og vi forflyttet oss noen meter bort i gaten og satte oss inn på en bar. Det var utrolig hyggelig og ikke minst kjekt at forfatteren tok seg tid til dette.

BDS ok

Foto: Rose-Marie Christiansen

( Meg, Davis Foenkinos og Sandra Lillebø)

Bente Bing

Bente Bing ok

Foto: Rose- Marie Christiansen

Er det èn ting jeg lærte av gårsdagen så er det at jeg må bli flinkere til å ta med meg kameraet når jeg skal på slike arrangement for kameraet på mobilen egner seg ikke så godt har jeg funnet ut.

I går fikk jeg endelig treffe Rose-Marie for første gang også og det var veldig hyggelig! 🙂

 

Jeg håper at mange der ute vil plukke opp denne boken, den er veldig bra og Charlotte er virkelig en person vel verd å stifte bekjentskap med!

 

HILSEN BEATHE

Ulvens år av Anders Bortne

Ulvens år er Bortnes femte utgivelse og mitt aller første møte med forfatteren. Boken er lest med tanke på å lese meg opp til årets bokbloggerpris. Det har kommet flere bøker om terror etter det som skjedde 22.juli 2011, for ikke å snakke om all terroren som skjer ute i verden. Dette har dessverre nærmest blitt en del av hverdagen vår,og man må regne med at man fra tid til annen opplever at det kommer terrortrussel også mot Norge.

ulvens år
I Ulvens år er det 11 år gamle Sara som er hovedperson men hun blir sett gjennom moren og farens øyne. Når romanen begynner er hun på ferie med moren, Ragnhild og hennes nye mann samt store deler av slekten på besteforeldrenes gård.

Mens vi får forklart hva som gjøres på gården de siste dagene får vi et lite innblikk i Ragnhilds forhold både til sin egen datter men også foreldrene og da særlig faren.

Idet han vridde om tenningen, slo radioen seg på,lyden av en pressekonferanse, en kvinnestemme snakket sakte og overtydelig. Pålitelige kilder, sa hun. Han skrudde av. De satt slik en stund, i bilkupeens brå, men behagelige innkapsling. Endelig bare de to. Han kjente lettelse, men også et ønske om at alt skulle være annerledes. Han ville holde rundt henne. Vente litt til.

S.29

Sara skal snart på ferie med faren, Daniel og hans nye kjæreste Jannike. De skal spise frokost sammen før de drar på sykehjemmet for å besøke farfaren til Sara før de dagen etter skal reise til Danmark. Etterpå skal de ut og restaurant og spise middag. Det skjer en del uforutsette ting på veien slik at faren ikke får gjort noe særlig sammen med datteren slik han hadde tenkt. På veien inn til byen får de en telefon fra Saras mor om at det har kommet en terrortrussel og politiet må høyne beredskapen, dette er noe Daniel ikke har fått med seg og prøver å finne ut av hva som egentlig skjer. Gjennom resten dagen ringer Ragnhild hver enste time for å forhøre seg om hvor de er til enhver tid.

Ragnhild hadde nevnt noe om Saras forhold til Håvard – hun var veldig høflig, hadde hun sagt.
Daniel merket det samme med Jannike, Sara var redd for å skape krusninger i farens forhold til kjæresten. De måtte ikke komme for sent, de måtte kjøpe det pålegget Jannike ville ha, de måtte være stille slik at Jannike fikk sove.
Stille utenfor, ingenting beveget seg, som om hele byen hadde stanset opp.

S.136

Sitatet over viser hvordan Sara har reagert ovenfor foreldrenes nye kjærester, og i et tilbakeblikk David har får vi ta del i hvordan han selv reagerte som barn når foreldrene skilte seg.

Det meste av handlingen foregår denne ene sommerdagen og det kan sikkert høres veldig kjedelig ut, men det er det ikke. Ting betraktes for det meste gjennom Davids øyne og han vet ikke hva godt han skal gjøre for de rundt seg, enten det gjelder datteren, kjæresten eller ekskonen, og sistnevnte fremstår som unødvendig hysterisk til tider.

Vi har i  et av tilbakeblikkene David har hatt  fått vite at noe trist har skjedd mens han fremdeles var gift med Saras mor uten at det blir gått i dybden på det. Dette kan kanskje forklare hennes behov for å ha kontroll på hva som foregår med tanke på denne terrortrusselen som stadig henger over dem denne dagen.
Det skjer ikke så mye på det ytre plan så her vil forfatteren skildre hvordan de ulike relasjonene til de involverte partene er. Vi har Sara som skal forholde seg til begge foreldrene og deres nye kjærester og til små søsken som har kommet til, og til en venninne som hun for tiden ikke er så god venn med. Sara er som barn flest på den alderen, mest opptatt av mobilen og syntes at foreldrene er masete og kanskje til og med litt teite. Hun svarer bare ja og nei litt i hytt og pine når hun blir snakket til.

Så er det David som ikke vet hva godt han skal gjøre for noen og er litt engstelig for at hans forhold til datteren ikke er som det skal eller burde være. Han fremstår som veldig ettergivende ovenfor Ragnhild og kunne med fordel vært mer bestemt, men samtidig virker det troverdig også.

Jeg kan forstå Ragnhilds frustrasjon og redsel til en viss grad, men for det meste fremstår hun som en en masete kjerring som absolutt skal ha ting på sin måte.

Språket i boken er godt og til tross for lite ytre handling er det god fremdrift i fortellingen. Med lite ytre handling så skulle man tro det ville gi leseren god anledning til å bli kjent med karakterene og gjerne komme litt under huden på dem, men det skjedde ikke. Jeg opplever at jeg til en viss grad kan relatere til noe av det som skjer men jeg klarer ikke å engasjere meg noe særlig likevel.  Jeg skulle også ønske at forfatteren hadde gått noe mer i dybden på den store sorgen David og Ragnhild bærer på siden den har stor betydning og noe av grunnen til det skjøre forholdet dem i mellom.
Boken gir et godt innblikk i hvordan livet kan fortone seg og det er mange som er i den situasjonen som blir beskrevet. Den viser også hvilke hensyn vi mennesker pålegger oss ovenfor folk rundt oss som vi er glad i. Dette var en fin liten bok som er vel verd å få med seg.

Tine og Eli har også skrevet om romanen.


Forlag: Tiden
Tittel: Ulvens år
Forfatter: Anders Bortne
Format:Innbundet
Sideantall:152
Utgitt: 2017
Kilde: Leseeks

Forfatter

Anders Bortne

Anders Bortne er født i 1973 og er en norsk forfatter. Han har tatt juridisk embetseksamen ved Universitet i Bergen og studert ved medielinjen på Høgskulen i Volda. Han debuterte som forfatter i 2005 med bandromanen Et bra band, og har siden skrevet flere romaner og en novellesamling. I 2011 ble han nominert til ungdommens kritikerpris for romanen Ismannen.

 

HILSEN BEATHE

Charlotte av David Foenkinos

For noen år siden leste jeg romanen Nathalie, en bok jeg beskrev som en sjarmerende hyllest til kjærligheten og som jeg likte veldig godt. Det var knyttet en viss spenning til denne nye romanen Charlotte  som jeg har hatt liggende en stund men når det viser seg at forfatteren skal på litteraturhuset her i Bergen senere denne uken var det på høy tid å få lest den. Romanen er basert på maleren Charlotte Salomons liv og forfatterens viktigste kilde er Charlotte Salomons eget selvbiografiske verk Liv? eller teater?   David Foenkinos ble for denne boka belønnet med Concourt de Lycéens-prisen og den prestisjetunge Renaudout-prisen. 

charlotte

I romanen Charlotte møter vi  som nevnt den tysk-jødiske kunstmaleren Charlotte Salomon som ble født i 1917. Hun er oppkalt etter sin tante som bare 18 år gammel tok sitt eget liv, noe søsteren Franziska, Charlottes mor, tok veldig tungt, og hun tok selv sitt eget liv noen år etterpå. Dette  fikk Charlotte ikke greie på før hun var voksen. Dette med selvmord lærer vi er noe som går igjen i denne slekten.

Faren til Charlotte er en streng akademikertype, en kirurg som etter tapet av sin kone fordyper seg enda mer i sitt arbeide og er mer opptatt av det enn sin egen datter. Charlotte på sin side går og venter på brev fra sin avdøde mor. I en periode bor Charlotte hos mormoren, som blir forvirret av å ha henne der da hun tror det er hennes avdøde datter som har kommet tilbake.

 

Nå må hun lære hva ensomhet er.
Charlotte deler ikke følelsene sine med andre.
Faren begraver seg, flykter inn i arbeidet.
Hver kveld setter han seg ved skrivebordet.
Charlotte ser ham sitte bøyd over bøkene.
Bokstabler høye som tårn.
Han virker helt besatt og momler alskens formler.
….(……….)…
Det virker ikke som om Charlotte er glad for det.
Sant å si er det blitt vanskelig for henne å uttrykke følelser.

S.31

Etter noen år treffer faren sangerinnen Paula og de blir snart et par. Charlotte er til å begynne med veldig begeistret for Paula, det kan av og til virke som Paula er den eneste som virkelig ser henne. Paulas tilstedeværelse i Wielandstrasse 15 bringer mange berømtheter dit, Man kan nevne Albert Einstein,Erich Mendelsohn og Albert Schweitzer.
Etter som tiden går får Charlotte et mer elsk/hat forhold til stemoren.

I 1933  kommer hatet til makten(Hitler får mer makt) og det blir vanskeligere for jøder å gå på skole. Charlotte har lyst til å søke på Kunstakademiet, noe som egentlig skulle vært umulig for henne som jøde, men hun klarte utrolig nok å få dispensasjon til dette.

Forholdene ble etter hvert verre og snart fikk ikke Paula lenger lov til å synge offentlig, og faren Albert ble nektet å praktisere som lege, ei heller får han lov å undervise.
Paula ansetter med tid og stunder en sangpedagog, Alfred, som Charlotte ganske så snart får et godt øye til. Hun viser ham tegningene sine og han forteller henne at hun er meget talentfull. De innleder et forhold men ting ble slett ikke som Charlotte hadde forestilt seg da Alfred er en type mann som ikke nøyer seg med bare en kvinne.
Da Charlotte vant en konkurranse på skolen fikk hun ikke motta prisen fordi de skolen ikke ville ha blest rundt seg fordi de lot en jøde studere ved skolen. For ikke å snakke om konsekvensene det ville fått for henne selv, hun kunne risikere å bli arrestert.

 

På grunn av forholdene i Tyskland bodde Charlotte en periode i Franrike sammen med besteforeldrene hos en Mrs.Moore som opprinnelig kom fra USA. Charlotte måtte flykte fra både Alfred og familien, og det var her hun malte historien sin som skulle bli et livsverk med flere hundre malerier.
Med tid og stunder ble det heller ikke trygt for jødene i Franrike, både Charlotte og bestefaren ble sendt til konsentrasjonsleiren Gurs i pyreneene. Av en eller annen grunn redder en av soldatene henne, og hun blir satt fri.

Hun treffer senere Alexander som hun gifter seg med, og hun er gravid med hans barn når hun blir drept, 26 år gammel. Siste del av boken tar naturlig nok for seg krigens dager, og vi får vite hvordan det gikk med faren Albert og stemoren Paula.

Hun vil ikke fatte det underforståtte
Man han har rett likevel.
Hun ble slått av det innlysende.
Charlotte er utrolig lik Franziska.
I ansiktstrekkene, naturlig nok, men også i holdning.
De har den samme tristheten.
Det som skulle ha vært en glede er det ikke lenger.
Det er til og med en spirende frykt.

S. 142

Dette er en forholdsvis kort roman men den rommer likevel en god del for mye er skrevet mellom linjene. Forfatteren utbroderer ikke når han forteller men heller skriver på en slik måte at man som leser lett kan se det for seg. Romanen er skrevet nærmest som lange dikt, dette var noe jeg raskt bet meg merke i men jeg syntes det passet med innholdet i historien og reflektere ikke noe mer over det mens jeg leste. Forfatteren påpeker også skrivemåten litt ut i boken, Jeg greide ikke å skrive to sammenhengende setninger. Jeg følte at jeg gikk i stå ved hvert punktum. Umulig å komme videre. Det var en kroppslig sansing, en kvelninsfornemmelse. Jeg følte jeg måtte skifte linje for å få puste.  I likhet med Rose-Marie syntes jeg at denne måten å skrive på på ingen måte gjorde at jeg brukte noe kortere tid på lesingen, men heller at jeg  som leser fikk de naturlige pausene innimellom for det er ikke til å stikke under en stol at dette er til tider sterk lesing.

Selv om de fleste av oss sikkert har lest flere bøker hvor de grusomme handlingene fra andre verdenskrig har vært tema så gjør de fremdeles inntrykk, i hvert fall på denne leseren.Nå blir det ikke detaljert beskrevet i denne boken, men når det står at folk ble ført bort og aldri sett igjen så vet vi jo hva som har skjedd med dem. Vi har lest de grusomme fortellingene flere ganger før men vi må aldri glemme.

Jeg elsker bøker basert på virkelige personer og hendelser, og selv om denne romanen først og fremst er fiksjon så vil jeg tro at mye er hentet fra Charlottes liv. Det å lese denne type bøker gjør meg engasjert på en helt annen måte enn om det er skrevet om fiktive karakterer. Jeg får alltid så lyst til å finne ut så mye som mulig om denne personen.
I slutten av intervjuet jeg har lagt ut link til lenger nede sier blant annet Mrs. Moore som Charlotte bodde hos i Franrike at Charlotte var en meget introvert type selv om hun smilte ganske mye i perioder. Både stemoren og faren gikk i Charlottes fotspor, det samme har forfatter Foenkinos gjort og det er han som er fortellerstemmen i denne romanen.

 

 

Rose-Marie og Tine har også skrevet om boken, og de er minst like begeistret for denne romanen som det jeg ble. Om du vil vite mer om Charlotte Salomon og hennes liv så finnes det blant annet et intervju fra 1963 med Paula og Albert Salomon på youtube (Se link under) Ellers så er verket hennes Liv? eller teater? å få kjøpt i hvert fall på engelsk.

 

Boken anbefales!

Intervju med Paula og Albert Salomon, samt Mrs. Moore


Forlag: Solum/ Bokvennen
Original tittel:Charlotte
Norsk tittel: Charlotte
Forfatter:David Foenkinos
Oversetter: Agnete Øye. MNO
Format:Innbundet
Utgitt:2014
Min utgave:2017
Kilde:Leseeks

Forfatter

Foenkinos Mindre Catherine Hélie_0

David Foenkinos er født i 1974 og er en fransk forfatter og manusforfatter. Han har gitt ut 15 romaner etter at han debuterte som forfatter i 2001. Romanen Delicacy (La délicatesse) fra 2009 som på norsk fikk navnet  Nathalie er en bestselger i Frankrike og den ble senere filmatisert.

HILSEN BEATHE

Kjære Ijeawele, eller Et feministisk manifest på femten forslag av Chimamanda Ngozi Adichie

På kvinnedagen leste jeg Vi burde alle være feminister som kom ut i 2015 og det var mitt aller første møte med forfatteren, og i år kom hun med et nytt essay som er et svar på et spørsmål en venninne av hennes stilte i forhold til hvordan hun kunne oppdra sin ufødte datter til å bli en feminist. Svaret kom i form av dette essayet og forfatteren har selv rukket å bli mor i mellomtiden.

kjære
Kjære Ijeawele, eller Et feministisk manifest på femten forslag er en kort bok på drøye 50 sider som rommer utrolig mye  informasjon og jeg har notert like mye som jeg pleier å gjøre når jeg leser en roman på flere hundre sider. Det er tydelig at dette er noe som engasjerer meg.

Forfatterens femten forslag bygger først og fremst på hennes egne erfaringer fra hjemlandet Nigeria, hvor kvinner ikke har de samme rettigheter som her og likestillingen ikke har kommet like langt.

I Nigeria blir det å bli godt gift noe av det viktigste for en jente og blir sett på som litt av en prestasjon. Noe forfatteren påpeker at det ikke er og fraråder venninnen sin å gi det rådet til sin datter. Dette er heller ikke relevant her i Norge.

Videre gir hun blant annet venninnen råd om å lære datteren at «Kjønnsroller» er tullete. Det er aldri noe hun skal gjøre eller ikke gjøre «bare fordi hun er jente»- dette er jeg helt enig i.  I det siste har det vært en debatt på sosiale medier i Nigeria om kvinner og matlaging, om at koner må lage mat til mennene sine. Matlagingskunnskap er ikke forhåndsinnstallert i en vagina. Matlaging er noe man lærer. Dette passer kanskje heller ikke inn i Norge lenger da jeg tror at menn også lager mat hjemme. Uten at jeg vet dette sikkert så er det vel kanskje slik at med begge i arbeid så er det vel førstemann inn dørene som starter med middagen. Noe som er kjent også her hjemme er dette med typiske «gutte» og «jente»-farger på babyklær, blått til gutt og rosa til jente. Det samme er det med leker, biler& toger til gutter, dukker til jenter. Og hun nevner et godt eksempel på dette med kjønnsroller i sitatet under.

 

Har jeg fortalt deg om da jeg var i et kjøpesenter i USA med en sju år gammel nigeriansk jente og moren hennes? Hun så et lekehelikopter, et sånt som flyr ved hjelp av en fjernkontroll, og ble fascinert og spurte om å få et sånt. «Nei,» sa moren hennes, «du har dukkene dine.» Og jenta svarte: «Får jeg bare leke med dukker, mamma?»
jeg har aldri glemt det. Moren hennes hadde selvsagt gode intensjoner. Hun var vel bevandret i forestillingen om kjønnsroller – at jenter leker med dukker og gutter med helikoptre. Nå lurer jeg, med vemod, på om den lille jenta hadde blitt en revolusjonerende ingeniør hvis hun hadde fått sjansen til å utforske det helikopteret.

S.19

Hun nevner også dette med Feminisme Light som man bør se opp for, det er forestillingen om betinget likhet for kvinner. For eksempel kan de si ting som: «La kvinnen gjøre det hun vil, så lenge mannen hennes tillater det.» –her var vel strengt tatt ikke kvinnen likestilt med mannen på noen som helst måte.  Det er som å si at man kan ha en gitt jobb fordi man har valgt rett mann, en som tillater kvinnen å ha nettopp den jobben.

Videre sier hun at kvinner ikke trenger å æres eller forsvares; de trenger bare å bli behandlet som jevnbyrdige mennsker, og hun mener at det er noe nedlatende i å si at kvinner bør «æres og forsvares» fordi de er kvinner.

 

For å forsikre deg om at hun ikke arver skam fra deg, må du frigjøre deg fra din egen nedarvete skam. Og jeg vet hvor fryktelig vanskelig det er. I enhver kultur i verden er kvinnelig seksualitet knyttet til skam. Selv innenfor kulturer – sånn som så mange i vesten – der det forventes at kvinner skal være sexy, forventes det likevel ikke at de skal være seksuelle.

S.49

 

Selv om ikke alt var like relevant for oss  vestlige kvinner så var det mye å kjenne seg igjen i, og mye av det vi tar for en selvfølge er ikke det for kvinner andre steder i verden. Jeg har aldri egentlig sett på meg selv som en feminist men det er tydelig at jeg er det likevel, for hvorfor skal ikke vi ha de samme rettighetene som menn?  Og jeg er enig med forfatteren at vi heller ikke skal ha noen fortrinn fordi vi er kvinner, men ha de samme rettigheter.

Fikk mange aha opplevelser underveis, hun påpeker ting som jeg egentlig ikke tenker på til dagen, og det var godt å få påminnelser. Jeg undret meg på hvorfor venninnen søkte råd ang oppdragelsen av datteren men strengt tatt burde vel gutter også fått en innføring i feminisme for å forstå at de ikke er mer verd enn kvinner, at vi er likestilt, eller burde være det. Dette gjelder både gutter her i den vestlige verden men kanskje vel så viktig i land og kulturer hvor de har et annet kvinnesyn enn det vi har.Ingen skal defineres utifra kjønn alene.

Forfatteren mener at kunnskap er makt ( og det stemmer jo)og råder venninnen til å lære barnet sitt å lese, både biografier og skjønnslitteratur kan hjelpe henne til å uttrykke seg og stille spørsmål til verden, og forfatteren har gått så langt som å betale datteren sin for å lese.

Forfatteren skriver på et enkelt og lettfattelig språk, og hun er personlig. Hun faller ikke for fristelsen til å sette kvinner i noen offerrolle eller snakker nedlatende om menn som måtte gjøre det med kvinner.

Nå har jeg tatt for meg forfatterens to essays og nå er det på tide å bli kjent med romanene hennes og heldigivs har jeg to av dem liggende på lur.

Både denne og Vi burde være feminister anbefales!

 

 


Forlag: Gyldendal
Original tittel: Dear Ijeawele, or A feminist manifesto in fifteen suggestions
Norsk tittel: Kjære Ijeawele, eller Et feministisk manifest på femten forslag
Forfatter: Chimamanda Ngozi Adichie
Oversetter: Hilde Rød-Larsen
Format:Heftet
Sideantall:58
Utgitt: 2017
Min utgave:2017
Kilde: Kjøpt

Forfatter

Adichie-Chimamanda-Ngozi_productimage

Chimamanda Ngozi Adichie  er født i 1977 og er en nigeriansk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 2003 med romanen Dyprød Hibiskus (Purple Hibiscus) og i 2006 gav hun ut romanen En halv gul sol ( Half of a yellow sun)  for disse to romanene vant hun en rekke priser. Hun har etter dette skrevet en roman, en novellesamling, før hun altså skrev essayet Vi burde alle være feminister i 2015.

HILSEN BEATHE

Første person og andre historier av Ali Smith

I fjor leste jeg romanen Begge deler av samme forfatter  og den ble jeg så begeistret for at  jeg fant ut at jeg ville stifte nærmere bekjentskap med denne forfatteren. Nå har jeg lest en novellesamling av henne og selv om denne ikke nådde helt opp til den forrige romanen hennes så skal jeg definitivt lese mer av henne.

forste-person
Første person og andre historier er forfatterens fjerde novellesamling og inneholder tolv noveller.

Med unntak av den første novellen får vi aldri vite hvem hovedpersonen eller fortellerstemmen er men jeg tenker at det kan være forfatteren selv i noen av de andre novellene også.

I Når er en novelle? overhører Ali det hun tror er en far og hans sønn når de diskuterer hvorvidt en roman er som en kvapsete hore  eller ikke i forhold til novellen. Hun ringer en venninne om dette og det blir en del argumenter frem og tilbake om dette, hvor vi som lesere får ta del i hvordan ulike forfattere syntes om noveller som sådan, og her får vi også litt av historien om Ekho og Narkissos fra gresk mytologi.

 

Grace Paley sier at hun valgte bare å skrive noveller i sitt liv fordi kunsten er for lang og livet for kort, og at noveller ifølge sin natur handler om livet, og at livet selv alltid er å finne i dialog og diskusjon.
Alice Munro sier at enhver novelle er minst to noveller.

S.25

john-william-waterhouse-echo-and-narcissus-c-1903

Barnet er neste novelle ut og her finner den kvinnelige fortellerstemmen et barn i handlevognen sin når hun er på et supermarked. Det er et nydelig barn men det er ikke hennes og hun aner ikke hvordan barnet havnet der. Hun meldte fra til butikkansatte men ingen savnet barnet, noe som gjorde at hun tok barnet med seg. I bilen begynner barnet å snakke om politikk og andre voksne ting. Det uskyldige lille barnet viste seg å være skikkelig kvinnefiendtlig.

I Gode gaver har hovedpersonen, som jeg slett ikke har funnet ut av er den samme i hver historie, funnet veien til en pub og mens hun sitter der og venter på maten hun har bestilt overhører samtalen mellom den kvinnelige bartenderen og den mannlige gjesten.

Tredje person er neste novelle ut og her får vi servert små sekvenser fra ulike liv, blant annet et par som har gått til sengs for første gang, eller om kvinnen som nettopp har slått ned en mann på gaten.

Fidelio og Bess er neste novelle ut og her møtes Beethovens Fidelio og George Gershwins Porgy and Bess og den handler om et kjærlighetsforhold mellom to kvinner.

Ikke lenge etter at vi hadde truffet hverandre, da jeg sa at jeg ikke hadde hørt noe særlig av og ikke visste jeg noe særlig om Beethoven, spilte du Beethoven for meg på ipoden din. Da jeg sa at jeg syntes det lød som Jane Austen kysset med Daniel Liebeskind, så du perpleks ut, som om jeg var et veslevoksent barn. Da jeg sa at det jeg mente, var at det var som ulike typer arkitektur, som om klassisk syttenhundretallsrom plutselig endret form til et postmorderne tilbygg, ristet du på hodet og kysset meg for å få meg til å tie stille. Jeg lukket øynene og nøt kysset. Jeg elsker kyssene dine.

S.85

I Historien om historien møter vi en jente som fortvilet prøver å få gjort leksene sine mens moren hennes nekter å gjøre noe som helst i huset og er på vei til å få et nervøst sammenbrudd.

Neste novelle ut er Ingen utgang og her møter vi en kvinne som er på kino men som velger å gå ut nødutgangen hvor hun blir fanget og ikke funnet på flere dager.

Annen person er novellen om et par som ligger og diskuterer hverandres personligheter og dette gjør de ved hjelp av både noveller, kjøp av instrument og ikke minst tolkningen Ella Fitzgeralds gjorde av barnerimet «A- tisket – A tasket», det er forøvrig også en tittel på en av episodene av Gilmore Girls.

Jeg vet noe som ikke du vet er en novelle om en gutt som lider av en mystisk sykdom og i fortvilelsen kontakter moren flere healere i håp om at noen av dem kan finne ut hva som feiler gutten og gjøre ham frisk.

Neste novelle ut er Writ og den handler om en kvinne som møter sitt 14 år gamle jeg og som mer enn gjerne advare henne om ting som kan skje, men opplever at hun sliter med å kommunisere skikkelig med henne.

Skarpsindig lidenskapelig luksuriøs er nest siste novelle ut og den handler om en hjemmeværende kvinne som venter på at mannen skal komme hjem fra jobb. En dag mottar de en mystisk pakke i posten og de diskuterer frem og tilbake seg imellom til hva de kan gjøre med pakken.

I første person treffer vi et par som beskriver for hverandres virkelighet. De forteller hverandre at den andre ikke er den første personen de gjør ditt og datt sammen med, men akkurat nå så er det dem – det er det de vet.

 

Dette var absolutt ingen enkel novellesamling å ta for seg, verken å lese eller å skrive om. Opplever samlingen som noe ujevn, noen er helt absurde mens andre skildrer ting som kunne skjedd med de fleste av oss. Det er en god blanding av virkelighet, fiksjon og det helt absurde. Noen av novellene forstod jeg ikke helt mens andre gjorde inntrykk på meg på en eller annen måte. Som Writ for eksempel, hvor absurd er det ikke å møte på sitt 14 år gamle jeg? Men den var en av novellene jeg endte opp med å like best i samlingen. Annen person er en annen novelle jeg likte godt selv om det var absurde ting som skjedde der også, men der fikk jeg vondt av ham for det kunne virke som kjæresten hans ville stille han i et dårlig lys, han kjenner seg overhodet ikke igjen i hennes beskrivelse av ham selv.

I flere av novellene var det livet på godt og vondt som ble skildret, og her var det mye å kjenne seg igjen i.
Forfatteren har et godt språk og selv om man i de fleste novellene ikke får vite hva fortellerstemmen heter så får jeg en slags forbindelse til dem likevel.
Selv om det var et par av novellene jeg ikke fikk helt taket på så var dette alt i i alt en fin og tankevekkende novellesamling.

 

 


Forlag:Oktober
Original tittel: The first person and other stories
Norsk tittel: Første person og andre historier
Forfatter: Ali Smith
Oversetter:Meree Alfsen
Format: Innbundet
Sideantall: 191
Utgitt:2008
Min utgave: 2009
Kilde: Kjøpt

Forfatter

ali smith

 Ali Smith er født i 1962 og er en skotsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 1995 med novellesamlingen Free Love an other stories , og hun har etter det gitt ut fem romaner og fire novellesamlinger. Hun har flere ganger vært nominert til Bookerprisen, og ble tildelt Whitebread-prisen i 2005 for romanen The Accidental.

HILSEN BEATHE

Papirfly av Liv Gulbrandsen

Har visst kommet inn i en norsk 2017- boble om dagene, sånn er det når det kommer en  inn en del nye bøker på eBokbib, og jeg har nå lest 12 bøker utgitt i år så jeg er godt i gang. Denne forfatteren hadde jeg ikke hørt om før jeg leste boken, og det var det fargerike coveret som gjorde at jeg ble oppmerksom på den. Noe jeg er glad for fordi det ble en artig leseopplevelse til tross for at den handler om en jente som nettopp har mistet faren sin og romanen omhandler hennes sorgprosess. Og som flere dere sikkert har gjettet allerede, det er en ungdomsbok men som dere vet så kan ungdomsbøker fint leses av voksne også.
papirfly
I Papirfly er det June på 15 år som er hovedperson og når faren hennes dør brått begynner hun å skrive brev til forskjellige mennesker. Både politiet, psykologen,sjefen på et kjøpesenter og farens elskerinne som kupper hele begravelsen, er blant dem hun senere sender brev til og det er sistnevnte hun velger å starte med.

Jeg skulle ønske Olav fulgte bedre med da han stoppa og så utover alle oss som hadde kommet for å ta farvel med pappa. Men greia var at ingen visste at du hadde tenkt å holde tale. Det sto liksom ikke på programmet.

Så da du plutselig sto der, altså ved siden av kista, tok det litt tid før han, altså Olav, skjønte hva som skjedde. Han var ikke aleine om det. jeg skjønner at du blei utålmodig, men det er ikke greit å dytte, sjøl om han sto der du ville stå. Samma det, det kunne gått verre. Litt synd med brillene hans bare.

S.8

Når hun i brev nummer to skriver brev til sin kjære mamma så forstår vi fort at hun har gjort noe hun ikke skulle- hun er nemlig forvist til skjulet i hagen og der er det både begrenset med plass og ikke minst skrivesaker. Måtte le av historien hun fortalte om to marsvin hun hadde kjøpt, som fort ble til syv, til 11 og tilslutt 16, og hvordan hun strevde med å holde dette skjult for moren og det var pga disse marsvinene at hun ble kjent med naboen Harald Nilsen som moren av en eller annen grunn tror er pedofil. Hun blir også kjent med rusmisbrukeren Laffi og neste sitat er fra møte med ham og er skrevet i et brev hun sender til politiet.

 

Da de skrella bort de svidde bukserestene, åpenbarte det seg noe som så ut som om det nettopp hadde blitt født. I et bål. Synet var så groteks at det var umulig å ta øya fra det. Det var da jeg tenkte ( og nå kan du som leser dette høyt for dem som hører på, som sikkert nå ha lagt fra seg politimatpakkene sine, lese tydelig og sakte): DETTE VAR RUSENS SANNE BALLE!

Den som har sett en sånn balle har bare to valg: Enten stikke ut øya sine, eller bruke resten av livet på å prøve å glemme synet!

Legen var skikkelig snill mot meg. Etter at jeg svimte av, fikk jeg ligge på en bank og drikke små slurker rød saft tilnjeg hadde kommi meg. Da legen sa. «Nå får dere komme dere videre og passe godt på hverandre!», orka jeg ikke protestere. Jeg var altfor sliten.

S.57

June har mye hun vil forklare for disse hun skriver brev til, ikke for å unnskylde seg selv på noe vis, men for at mottakeren skal forstå. Vi som lesere forstår ut i fra disse brevene at dette er en jente litt ut av balanse,selvfølgelig er hun det siden hun nettopp har mistet faren sin og gjennomgår en sorgprosess. Hun går til skolepsykologen for å få hjelp til å sortere tankene omkring farens død. Og selv om det ligger mye alvor i bunn så er det skrevet på en morsom og ikke minst sarkastisk måte. Gjennom disse brevene blir vi godt kjent med June og får ta del i hennes noe til tider utagerende sorgprosess. For det er ikke til å stikke under en stol at hun roter seg opp i eller havner i  uheldige situasjoner og det er slett ikke alltid like troverdig alt som skjer heller.

Romanen er skrevet på et lettfattelig språk og det er et godt driv, og vi som lesere får ikke særlig motstand underveis. Noen ganger reagerte jeg på det hun skrev i brevene, enkelte ting kunne virke som hun skrev for leseren sin del og ikke nødvendigvis for mottakeren av brevet. Men jeg valgte å overse dette når jeg leste for denne boken koste jeg meg skikkelig med og jeg liker brevromaner veldig godt. Avslutningsvis vil jeg si at det er bra gjort av forfatteren å skrive en morsom og sarkastisk bok om en sorgprosess, måten det er gjort på tar bort mye av det triste selv om vi som lesere ser at June slett ikke har det godt, det skal hun ikke heller når hun sørger over tapet av faren. Anbefales!

 


Forlag: Aschehoug
Tittel: Papirfly
Forfatter: Liv Gulbrandsen
Format:Ebok
Sideantall: 133
Utgitt: 2017
Kilde:Lånt på eBokBib

Forfatter

Liv Gulbrandsen

Liv Gulbrandsen er født i 1974 og er en norsk forfatter samt programleder i radio og tv. Hun debuterte som forfatter i 2006 med barneboken Rebekka-den natta jeg ble født og i 2007 kom hennes andre barnebok Jubalong,rød,gul,god morgen!  Fra 2011 har hun vært leder av Leser søker bok.

HILSEN BEATHE

En blogg om bøker

Alettesbokverden

En blogg om bøker

Mellom bokstablene

En blogg om bøker

Nye Muriel

Farger og fugler, fantasi og frihet

Marta Breens blogg

Hele Norge baker ikke

Sukkerrør

En blogg om bøker

Alureliterature

En blogg om bøker

Labbens bokblogg

There is no surer foundation for a beautiful friendship than a mutual taste in literature - P.G. Wodehouse

amylin's book chatter

En blogg om bøker

The Girl Who Reads

En blogg om bøker

Stjernekast

En blogg om bøker

Tjuetre 06.Com

En Bergenser leser bøker

rettfrahjerteblog.wordpress.com/

Straight from my heart

Kulturbloggen til guffen

En blogg om bøker

ebokhylla mi

En blogg om bøker

Bokelskerinnen

Med blikket på aktuelle bokutgivelser i inn-og utland

forfatterwannabe

Engeline snart 50 - ærlig, uredd og imperfekt <3 Drømmer om min bok i din bokhylle

Tea, Books & Gilmore Girls

En blogg om bøker

Forfatterfrue

Der ting som kyss og nyslått gress, sveler og nakne netter får plass. Men også motet til å kjempe, reisen fra syk til friskere og evnen til å "leve med".

Astri utan D

Film. Bøker. Musikk. ++

Alt du vet er feil

En blogg om bøker

Heges bokverden

En blogg om bøker

Endast Eböcker ...

En blogg om bøker

koffiehart

En blogg om bøker

Lesenyter

En blogg om bøker

✰ Skorpionen's hjørne

En blogg om bøker

Ariel

En blogg om bøker

Tones bokmerke

En blogg om bøker

Kort møte

Run mad as often as you choose, but do not faint

Les! Lue!

Norsk litteratur på finsk og finsk litteratur på norsk - Norjalaista kirjallisuutta suomeksi ja suomalaista kirjallisuutta norjaksi

Huset ved sjøen

Tanker om laust og fast

Hilsen fra Muscat!

En blogg om livet mitt i Oman

Lottens Bokblogg

Lottens tankar och funderingar om berättande i litteratur och film

lesehestkokken

bøker, vin & mat

My Criminal Mind

~En Bokblogg

Elise Cathrin

Alltid på eventyr med ei bok i handa!

EllenGry

Write - Laugh - Love -Cry - Smile and Live